Sangen er eldre enn koret. Guttekoret fører den videre – ikke som et museum, men som et kor i full virksomhet midt i samtiden.
01Korguttene i Nidaros
Katedralskolen i Nidaros ble grunnlagt omkring 1153, samme år som erkebispesetet, og elevene – «Davidsguttene» – sang i messe og tidebønn i domkirken. Liturgiske bestemmelser fra 1200-tallet forteller at fire korgutter sang vekselsang ved ottesangen første juledag, to på hver side av alteret. I 1778 måtte biskopen refse kantoren fordi han brukte operaarier som kirkemusikk. Tradisjonen levde videre gjennom latinskolen og byens allmueskoler, helt til allmueskolens guttekor sang i domen for siste gang i 1905. Så ble det stille i 22 år.
021927: Gjenstiftelsen
Idéen om et nytt guttekor kom etter et besøk av Uppsala gosskör tidlig på 1920-tallet. I 1927 tok Arne Fjellbu – senere biskop i Nidaros – den opp igjen, med tanke på Olavsjubileet i 1930. Startkapitalen var 600 kroner fra byens formannskap. Nærmere 350 gutter fra byens skoler meldte seg, 55 ble tatt ut, og 10. oktober 1927 holdt koret sin første øvelse på Katedralskolen. Den 29. mars 1928 sang koret sin første konsert for en fullsatt domkirke. Fjellbu talte selv den kvelden, slik han gjorde ved alle korets konserter de første årene. Sommeren 1930 gikk 75 gutter i matrosdress fremst i prosesjonen da Nidarosdomen ble gjeninnviet – med kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav til stede.
Det er ikke et monument vi skal reise, men en levende kirke, en kirke til Guds ære. Guttene gjør stenene levende.Arne Fjellbu ved korets første konsert, 29. mars 1928
03Hundre år i domen
Siden har koret sunget ved de store øyeblikkene i nasjonalhelligdommen: kirkejubileet i 1953, signingen av kong Olav i 1958 og av kong Harald i 1991, pavebesøket i 1989 – og julegudstjenestene som NRK sender fra Nidarosdomen. I 1962 var koret det første utenlandske guttekoret som sang i Westminster Abbey. I 1997 var det liturgisk kor under høymessen i Peterskirken i Roma. Innspillingen «Stille natt» med Arve Tellefsen solgte til platina før jul 1998. Trondheim kommune ga koret sin kulturpris i 1993 og utnevnte det til byens offisielle ambassadør i 1997.
I snart hundre år har koret hatt bare fire dirigenter: Erik Saltnessand, Ludvig Nielsen, Bjørn Moe og Thomas Berg-Juul. Bjørn Moe ledet koret fra 1973 til april 2023. Thomas Berg-Juul overtok i april 2023. Koret er en selvstendig stiftelse med samarbeidsavtale med Nidaros domkirke.
04Klangen og repertoaret
Det særegne ved et katedralkor er bredden. Den ene uka gregoriansk sang i høymessen, den neste Mozarts Requiem med orkester eller et nyskrevet verk for nettopp denne akustikken. Til hvert av korets store jubileer er det skrevet ny musikk: Ludvig Nielsens «Jubilemus cordis voce» til 50-årsjubileet i 1977, Knut Nystedts «Psalmus 138» til 75-årsjubileet i 2002 – og til hundreårsjubileet i 2027 kommer et nytt bestillingsverk.
Guttesopranenes lyse klang over et fundament av erfarne mannsstemmer gir koret sitt uttrykk. Da koret turnerte i England på 1990-tallet, ga BBC-produsenten Roger Tucker klangen et navn som har fulgt koret siden: «The Nidaros Sound».
05Ut i verden — og hjem igjen
Koret er hjemme i Trondheim, men stemmene rekker lenger. Koret har turnert i Europa, USA og Asia og reiser på turné hvert år – før guttene igjen vender tilbake til der alt begynner: en helt vanlig øvingskveld, høymessen, og julekonsertene i Nidarosdomen.
Slik holdes tradisjonen i live. Hvert år kommer nye aspiranter til, og de eldste går over til mannsstemmene – de fleste blir i koret gjennom stemmeskiftet. I 1973 sto koret igjen med 13 guttesangere. Samme høst var de 54. Koret finnes i dag fordi hver generasjon har bygget det opp på nytt – én generasjon stemmer av gangen.
